That is not what I meant at all. That is not it, at all.

Vi dro hjem til ham og tok oppvasken i underbuksa.

Nei, vent. Jeg møtte ham først på open mic night, han fremførte et veldig morsomt dikt om MDMA og hadde rare, utstående øyne. Mitt dikt handlet om kjønnshåret til han kjekke, og om epler. Da jeg møtte poeten igjen husket jeg hans dikt, han husket ikke mitt. Jeg sa at jeg hadde på meg en flagrende hvit skjorte, men det ringte ingen bjeller. Vi var på den lokale puben, jeg drakk polsk vodka, han drakk tysk øl. Vi snakket om Eliot og Pound, alle vet at jeg er svak for drittsekker, og om man skriver som Pound kan man komme unna med litt fascisme. Om man siterer Eliot kan man også komme unna med litt av hvert, slik jeg ser det.

Jeg inviterte ham til å bli med på nach, det viste seg at han bodde rett i nærheten. Det hadde han ikke fortalt meg på open mic. Vi røykte ved kanalen, mine sigaretter, han var barbent fordi vi måtte bruke skoene hans som dørstopper. Vi ble enige om å gå på teater for å se Frankenstein, han, kameraten hans og jeg, vi skulle se Frankenstein to ganger, minst. Han ville ikke bli  båret inn selv om han frøs på bena, han gikk taktfast over grusen, ett to. På festen danset vi til Britney og Human League, don’t you want me baby? Don’t you want me aaaaaaaah. Jeg ignorerte ham i et par timer, til jeg ble full nok til å ta det for gitt at jeg skulle bli med ham hjem.

Jeg tror ikke vi snakket mer om Eliot, men jeg kan ikke være helt sikker. Jeg husker at vi hørte på Dylan, og at vi kranglet i over en time om hvem som fikk være den store skjeen. Jeg vant. Vi insisterte begge på at vi var sjenerte selv om vi var nakne og akkurat hadde tatt oppvasken i underbuksa. Jeg husker ikke hva vi snakket om, men jeg vet at vi ikke holdt kjeft i mer enn ti sekunder av gangen. Han gjorde narr av mine skjærende skandinaviske konsonanter og ble fornærmet da jeg påpekte at han var tynn. Jeg tror han luktet kongerøkelse. Jeg syns han var fascinerende, han syns mye om mangt, jeg vet ikke hva han syns om meg. Da jeg gikk hjem dagen etter hadde jeg blåmerker på det ene låret (tynne gutter, altså) og det var krokuser over alt i Stepney og det var valentinsdagen. Jeg skrev et vulgært dikt om ham da jeg egentlig skulle ha fulgt med på en forelesning om Rosenberg. Han husker nok ikke hva jeg heter, men jeg etterlot meg en liten blodflekk på lakenet hans så han ikke skulle glemme meg helt.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s