Is the heritage drama merely an exercise in nostalgia? Discuss.

Da jeg var fjorten hadde jeg en kjæreste. Jeg likte ham veldig godt, og han syns det var kjekt å ha kjæreste. I mitt hode var vår historie nesten Romeo og Julie, for min beste venninne var forelsket i ham først, og vi måtte holde det hemmelig at vi likte hverandre til hun ga sin velsignelse. Jeg sendte melding til ham hvor jeg avsluttet med «GID», og lot som om jeg hadde sendt feil, det var jo til kameraten hans. «Er du ikke glad  i meg da?» spurte han, og jeg måtte spørre en venninne hva jeg skulle svare for jeg var jo det men jeg ville jo ikke si sånn rett ut da. En kveld før vi ble sammen, da vi skulle opptre klokken fem morgenen etter, lå vi våkne hele natten. I skje, mens han tok meg på magen og prøvde å dra opp toppen min. Dagen etter snakket han ikke til meg, bare sendte meg «Can’t Touch This» som lydfil på mobilen. Jeg ble femten på Hamar, han ringte meg ikke. Sindre, søte Sindre, bakte kake til meg og jeg tenkte ikke på F hele helgen. Så dro vi til Sverige og rota på bussen, jeg bodde på fanget hans i månedsvis og han pustet meg i øret, vi klinte utenfor sirkusskolen og jeg bet ham i tungen. Takk, F, for at du åpnet øynene mine for ørets muligheter som erogen sone og lærte meg hvor hardt man kan bite noen i tungen før de blir sinte. Han kalte meg dama si og la armen over skuldrene mine når vi gikk, det er den tunge armen jeg husker best. Da vi møttes pleide vi å sitte på en benk på Oslo S, jeg kan ikke huske hva vi snakket om, om vi i det hele tatt snakket sammen, om jeg i det hele tatt visste noe om ham. Vi hadde aldri sex, men en gang viste han meg at ereksjonen hans liksom hoppet litt (noe jeg syns var dødsfascinerende og ekkelt, som bilder fra første verdenskrig), og dro hendene mine ned i buksa. Jeg husker ikke hva jeg sa, men jeg husker at jeg ble veldig redd og tenkte at uansett hvor mye jeg vet om forplantning og kjønnsorganer og fetisjisme og Freud så kommer jeg aldri til å forstå dette ha lyst til dette gjøre dette det er ekkelt ekkelt spennende ekkelt ekkelt herregud jeg vil hjem slikt noe gjør man da ikke. En uke senere ville han møte meg på den benken på Oslo S. Jeg skjønte hva som kom til å skje, og sa ja. En time før vi skulle møtes sendte han meg en melding. «Vi trenger ikke å møtes. Ring meg.» Og jeg ringte, og betalte 2,50 for å bli dumpet. «Du vet hva det gjelder,» sa han «en vil gjerne ikke-» «Ikke bruk en når du mener jeg, F, det er skikkelig teit.» Så gråt jeg, klemte pappa som spurte hva det var og fikk Pink Floyd tekster til svar, dro til byen, kjøpte sjokolade til en uteligger og bakte boller for Natur og Ungdom.

Da jeg var femten var jeg med i Natur og Ungdom. Å, Oslo Natur og Ungdom, hva hadde jeg vært uten deg. Lokaler som luktet gammel grøt, Lillit’s kakaosmørgrynblanding, stoffmaling og hasj, en gjeng ungdommer med palestinasjerf, steinerbarn , militante vegetarianere og hipstere, all kunne strikke og nesten alle hadde dreads og det var to ikkerøykere selv om å røyke er kjempedårlig for miljøet. Jeg husker at vi så emosangen på youtube (du vet, «I’m an emo kid, nonconforming as can be, you’d be non conforming too if you looked just like me!») og at jeg kastet min sort og rødstripede genser da jeg kom hjem. Mandagsmøte, tirsdagsmiddag, Abildsø Epletre lokallag som alle lo av på sommerleir. Vi dro på hyttetur til Kifhytta, og en jente snakket om søsteren hennes var bifil. Jeg satt ved siden av N, N som hadde dreads og sort silkepysjamas og spilte gitar og knipset og var det vakreste jeg noensinne hadde sett og var jente, og jeg trodde jeg skulle dø av skrekk. Så bestemte jeg meg for at skrekk kan man ikke dø av med mindre man er en kanin, at nordstrandsbarnet, borgerskapsbabyen, kaninen måtte dø, at ingen kommer ihåg en fegis. «Det er jo jeg og, da. Er vel ikke noe big deal.» N smilte til meg. Jeg fulgte henne rundt som en hund hele resten av hytteturen, og jeg fikk sove på magen hennes om natten. Jeg har aldri vært så lykkelig.

Så ble det sommer og sommerleir og en jente som het Bob. Hun snakket haugesunddialekt og var lesbisk og sniffet snuff. Hun likte Placebo og hadde regnbuearmbånd. Vi sniffet snuff og bakte snus på do og visste at vi var rockestjerner og vi snakket om hvor mye vi hatet alt og stjal nugatti fra hotellet ved siden av. Hun lå med kameraten min mens jeg var en halvmeter unna, men etter sommerleiren sendte hun meg en Le Tigre cd og det personlige ble politisk og det var TKO! og my art is better than your art og blått hår og «mamma, kan jeg få piercing i leppa?» Jeg leste Beauvoir og kranglet med alle guttene på nordseter. Jeg lagde mine egne strutteskjørt og sydde vesker og hatet merker og gikk med nobrand sko. En dag stakk en gutt i klassen hånden opp i skjørtet mitt og kløp meg i kjønnsleppene. Jeg skrek, og fikk beskjed om å være stille. Jeg skrek høyere, og i sløyden dagen etter kløp jeg ham i ballene med en kjempestor tang. Jeg prøvde å få en lærer sparket for at han mobbet meg for klesstilen min. Jeg forgudet Kurt Cobain. En dag drakk jeg en halvliter gin uten å noensinne ha drukket alkohol, fordi jeg var litt ulykkelig. Jeg våknet dagen etter med hodepine og intens lyst på heksehyl. Jeg hadde alltid rett og fikk seks i samfunnsfag fordi jeg kunne diskutere og tre i naturfag fordi jeg bare hadde interesse for seksualundervisning og smittsomme sykdommer.

Her slutter nostalgien, september 2005.

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

2 responses to “Is the heritage drama merely an exercise in nostalgia? Discuss.

  1. elin

    selv om et var mange vakre beskrivelser, ble jeg mest trist

  2. Johanne, hvofor er du så flink? Kan vi bytte liv?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s