Flyplassblues

Mannen i nabosetet skal til Trieste og bor i Bethnal Green. Bussjåføren spiller spanske versjoner av amerikanske julehits fra 70-tallet og Hotel California.

«Jeg tror cden følger med bussen.»

WELCOME TO THE HOTEL CALIFORNIA!

«Hæ?»

SUCH A LOVELY PLACE! SUCH A LOVELY FACE!

«Jeg tror de gir dem nøklene, og så overleverer de cden, sånn høytidelig. ‘Herved har du din helt egne bussjåførcd med 13 spor med forferdelige sanger. Gratulerer!’ Det tror jeg skjer.»

PLENTY OF ROOM AT THE HOTEL CALIFORNIA!

«Jeg også. Det tar jo 13 spor å komme seg til flyplassen på en god dag.»

* * *

Setter meg ned ved siden av en respektabel herremann før jeg innser at han lukter alkohol, vurderer å flytte meg. Men jeg har vin i posen og har planlagt å bruke mine siste £20 på martinis i flyplassbaren, er det ikke litt hyklersk å dømme en medpassasjer som sikkert også har drukket seg til bedre humør på denne ellers ganske elendige morgenkvisten?  Trallemannen kommer, spør om vi vil ha snacks. Tør jeg ta meg en sånn liten flaske med noe? Mannen er raskere. «Har du ikke ordentlig gin og tonic? Bare sånn der ferdigblandet? Æsj! Fysj!»

«Hva er den vodkagreia, er det vodka og tonic, det da? Æsj.»

Mannen som triller snackstralla ser litt snurt ut og sier at han bare har ren brandy, ellers er alt blandet.

«Nei takk,» sier vi i kor, neserynkende. Gerry with a G heter denne sidemannen. Han har hus i Zimbabwe, men han kaller det ‘Zim,’ så det tar meg en stund å skjønne hva han snakker om. Han liker Tanqueray gin best, og han er imponert over at jeg leser Owen.

«Jeg skjønte aldri noe særlig av sånn poesi.»

«Jeg skjønner mer av det enn av de som skriver teori om poesi.»

«Haha! Ja. Ja, enig. Hva er din yndlingsgin? Det er tydelig at du drikker, som smaker rum og cola klokka 9 om morran.» Jeg hadde vært dum nok til å fortelle ham en roskildeanekdote. Jeg har mange av dem.

«Hehe, ja. Jeg liker vel Hendricks best, den smaker jo agurk. Også er den 44%.» Jeg tenker etter om jeg kan komme på noen flere fakta om gin, Hendricks eller andre typer. Det kan jeg ikke.

«Du vet, engelske leger er så opptatte av alkoholenheter. Legen min sier at jeg er alkoholiker, bare på grunn av mengden jeg drikker!»

Nå vil jeg ikke akkurat si at en alkoholisert gammel økonom er min sjelevenn, men jeg følte meg mer og mer komfortabel med denne tweedkledde gindrikkende herren. «Jeg vet!» svarer jeg blidt, «jeg skjønner ikke det med enheter, så jeg bare sa at tilfeldig tall. Tolv om dagen, det første jeg kom på. Så legen min er veldig bekymret.» Så deilig å kunne snakke med noen som er mer enn bare bittelittebittelittalkoholisert!

«Du, om flyet ditt ikke går, Johanne, det var Johanne, var det ikke det?»

«Jo?»

«Om flyet ditt ikke går skal jeg kalle deg opp på det der anlegget. ‘Johanne, vennligst kom til ankomsthallen, del F, du trengs i baren, rom og cola, rom og cola.’ » Håper han kom seg til Zim.

* * *

THANK YOU FOR YOUR PATIENCE. Gatwick’s runways are open, but there will be a number of cancellations and delays today due to the snowfalls across northern Europe.

* * *

Selvfølgelig har jeg begynt å drikke. Rødvinsflekker under pappkoppen fra Nero’s, og jeg ser på The Big Bang Theory og flørter med en fyr jeg ikke liker på facebook og lurer på hvorfor engelskmenn sier Nero’s og Tesco’s når det heter Nero og Tesco.

* * *

THANK YOU FOR YOUR CONTINUED PATIENCE.

* * *

Damen ved siden av meg syns ikke noe om at jeg sitter ved siden av henne. Hun ville helst ha hele flyplassen for seg selv, og siden hun hørte meg snakke norsk i telefonen, tror hun at jeg ikke skjønner engelsk.

«Så frekt å bare sette seg sånn.»

«Ja, fy søren.»

«Unnskyld?» Sier jeg, men innser at jeg høres litt vel sur ut og legger til: «ville du noe?»

«Åh!»

«Hmmf!»

* * *

THANK YOU FOR YOUR RAPIDLY DWINDLING PATIENCE.

* * *

Mannen på andre siden av gangen (for jeg har flyttet meg til gulvet, mer beinplass her) ser slutten på Love Actually (når statsministeren kommer på døra til hun søte assistenten) og griner litt mens han ler, får øyekontakt mens han tørker en tåre med lillefingeren. Han ser på meg som om for å si «Ja, hva ser du på? Det er Love Actually, hallo?»

* * *

Har sovet i tre timer. Sherlock Holmes på øret, den portugisiske dama ved siden av snorker som en skurtresker. Begynner å få skikkelig vondt i rompa. Og øret. Og helene. Og tærne, egentlig. Og knærne, og hodet, og magen, og ryggen, og venstre ringefinger.

* * *

Dama som akkurat bøyde seg for å dra ut laderen sin av stikkontakten prompa kjempehøyt. Morsomste som har skjedd på mange timer.

* * *

Kjenner at om jeg møter mannen som leste inn den «thank you for your patience»-meldingen så tror jeg kanskje jeg stryper fyren.

* * *

Gatwick har endelig skjønt at det er skittent og ekkelt her. Så de syns det er kjempefestlig å komme med en gigantisk pipende R2D2. R2D2 har fått en ny hatt som ligner mistenkelig på en sirene. Jeg hater R2D2. Jeg hater alt.

* * *

Folk snakker norsk rundt meg over alt, og vi står i kø, som vi er gode på, nesten. Kjenner at jeg har skikkelig lyst til å grine. Jeg vil at mamma skal kalle meg pysling og be meg brette klær, at pappa skal rope «JOHANNEEEEEEEE! Michael Palin er på tv!» fra stuen. Jeg vil ikke sitte på betong lenger jeg vil ikke sitte på betong lenger jeg vil ikke sitte på betong lenger jeg vil ikke være her.

* * *

«Noen som skal til Oslo men som egentlig vil til Bergen? Noen som vil bytte en billett til Oslo mot en billett til Bergen? Vær så snill? Hallo? Noen? JEG SNAKKER TIL DERE ALTSÅ!»

* * *

Pengetelefontingen i Bergen tok min siste tier. Jeg har vært våken i 33 timer og tilbragt 32 av dem på eller mellom togstasjoner og flyplasser. Sidemannen min på flyet til Bergen er en baby. En skrikende baby. Jeg hater babyer. Jeg blir ikke lei meg om den babyen faller ut av setet og får hjernerystelse. Jeg vil ikke at den skal dø, jeg er ikke så slem. Bare at den skal holde kjeft. Holder man kjeft når man får hjernerystelse? HOLD KJEFT DIN JÆVLA DUMME BABY! Tror du ikke jeg ville skreket om det hadde vært sosialt akseptabelt? Jeg er også sint. Solidaritet, bror, kan du holde kjeft nå? Moren til babyen ser at jeg ser på den stygge lille bleiefylleren og smiler til meg, et sånn «ja ikke sant se en baby er den ikke søt alle liker babyer min baby er den søteste babyen er han ikke søt når han vræler»-smil. Babyen kan få være i fred, bare morra faller ut av vinduet. Nødutgangen er bak deg. Kjerring.

* * *

Mannen ved siden av meg er eldste decosta i Jesu Kristi Kirke. Ellers så heter han Eldste Decosta. Men alle kirker er vel Jesu Kristi kirke? Ser meg rundt. Alle menneskene rundt meg har sånne skilt. Alle her er er skumle jesusmennesker. Hun ene tilbyr meg plassen ved siden av seg, hun snakker litt norsk. Hun er vakker på en veldig amerikansk måte, men hun er fortsatt en skummel jesusperson. Jeg er ikke fordomsfull, jeg har en lang liste med gode grunner til å være skeptisk til jesuspersoner. Er skeptisk til Jesus selv også, var redd han skulle spionere på meg når jeg baded da jeg var liten. Kameraten til den pene jesuspersonen er to meter høy og dødskjekk. Jeg tror jesusmenneskene dreper sine stygge barn, de er unaturlig pene, selv han på 50 har et flott ansikt. En av dem har på seg det styggeste juleslipset jeg noensinne har sett, neongrønt med gule julekuler, som for å gjøre opp for hvor utrolig vakker han er. De kaller hverandre sister og brother. Eldste har fått på seg pilotbrillene og skal boarde flyet til Stavanger, ha det bra, Eldste.

* * *

Hei, Oslo, du er kald og lukter brent. Mamma har laget kålrabistappe. Har vært våken i 38 timer. Sove nå.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s