yǒu péng zì yuǎn fāng lái, bú yì lè hū?

Jeg er i Beijing. I Beijing ble det vår over natten. Jeg reiser med mamma og pappa, men til en forandring er det jeg, ikke pappa, som bestiller og forteller taxisjåføren hvor vi skal. Det er litt underlig å være her for andre gang. Muren er fortsatt like lang og bratt og full av turister og alt det bringer med seg (Lady! Lady buy t-shirt! Beautiful lady, come try!). Hotpot smaker fortsatt like ekkelt. Grønne bønner med chili og kylling smaker fortsatt like godt. Tian an men er fortsatt gigantisk, og gir meg fortsatt akutt mindreverdighetskompleks og litt vondt i magen. Mao er på plass over porten, og jeg kommer fortsatt ikke inn på facebook. Selv om alt i Kina er under construction, alltid, så virker det som om det viktigste er det samme. (Ja, grønne bønner er på lista over det viktigste.) Kanskje det er jeg som er annerledes. Jeg er voksen nå. Forrige gang dro jeg hit fordi å gjøre noe annet ville være selvmord. Forrige gang jeg var her var kilte skuldrene mine øretippene og jeg hadde i krampe i leggene hele natten fordi jeg var så redd. Nå er jeg bare redd for å ikke få komme tilbake, og for securitychecken. Forrige gang fulgte jeg etter læreren min. Nå vet jeg hvor jeg vil. I alle fall ikke hjem igjen.

(Jeg er egentlig hjemme igjen, Kina blokker wordpress. Som jeg sa, ting er stort sett uforandret.)

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s