og en ting til

Jeg har dårlig samvittighet for at essayet mitt er løgn. Løgn fordi jeg aldri har vært der jeg sier jeg har vært, og løgn fordi jeg ikke mener ett eneste av de 1044 ordene. Det er også løgn, jeg mener det når jeg sier at bygningen er stygg som juling. Så 1004 ord med pur løgn. Men hvorfor får jeg dårlig samvittighet av det? Jeg lyver hele tiden. Halvparten av historiene jeg forteller har blitt pyntet på. Jeg lyver til min egen mor uten et snev av dårlig samvittighet, jeg faker og finner på og utgir meg for andre. Men dette burde jo være et vendepunkt i mitt liv. Jeg har funnet noe som verken provoserer meg eller gjør meg glad eller har noen som helst innflytelse på meg. Jeg bryr meg virkelig ikke. Kanskje det ikke er dårlig samvittighet, men en identitetskrise. Jeg bryr meg jo om alt.

Allison: When you grow up, your heart dies.
John: So, who cares?
Allison: I care.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s