Daynightly they re-school you

Egentlig bør jeg skrive anmeldelse av et stykke jeg så i forrige uke til London/Culture/Performance. Men det stykket var traumatisk og voldelig og jeg vil ikke tenke på det etter mørkets frembrudd. Eller om dagen. Derfor kopierer jeg min kone og nabo (nabokone?) og anmelder kursene mine.

Making Theatre Work

Dette skal liksom være den praktiske dramabiten. Så langt har vi lekt én dramalek. Den gikk ut på å gjøre noe umulig, jeg fikk beskjed om å bade i en vulkan. Kurset er delt inn i flere seminargrupper som jobber med forskjellige ting, vår gruppe jobber med en amerikansk performancegruppe som heter Goat Island. Goat Island er noen pretensiøse freaks som tror at bare fordi de har funnet noen andre freaks (hallo, det er Amerika, det er vanskelig å finne noen som ikke er litt freaky) så har ikke talent eller evne til å få publikum med noe å si lengre, for de er spesielle. Og i følge det vi må lese til og diskutere i timene tror de at ved å hoppe opp og ned, slenge seg på bakken og holde monologer om å gå med og mot klokka at a) de skal forandre verden, faktisk forbedre den b) at vi skal forstå at dette handler om poeten Celan (tittelen er fra et av diktene hans, det skjønte du selvfølgelig), 9/11 og bilulykker. De får Ari Behn til å virke beskjeden. Alle i gruppa mi, forresten en utrolig hyggelig gjeng, hater Goat Island. Vårt avslutningsprosjekt skal parodiere dem hensynsløst. Læreren er mer homo en Jan Thomas og Elton John tilsammen, har den styggeste hatten jeg har sett i hele mitt liv og er utrolig hyggelig. Desverre blir vi nok ikke bestevenner, ettersom jeg sa at Goat Island var elitistiske og han elsker dem nok til å lage en hel modul om dem.

Reading, Theory, Interpretation

Jeg har allerede fortalt flere ganger om min rådgiver, Peter Howarth, han som fortalte meg om billig kål. Han er foreleser på de forelesningene i RTI jeg er våken i, han snakker strukturert og morsomt (om enn på en veldig geeky måte) om Robinson Crusoe og individualitet. Jeg gleder meg vilt til han skal forelese om Freud senere i år. Sitat:

«You can hear me speak, but you cannot see into my mind.  Were this a novel called Confessions of an English Lecturer, I would say: «you cannot see into my mind.» And thank God for that, he thought to himself, looking out at the mass of bored, sleepy students in front of him with a mixture of apprehension and dread.»

Når vi har har Sam, som foreleser om Marxistisk analyse og andre tilsynelatende interessante ting er jeg enten dypt uenig eller i dyp søvn. Seminarlederen min er en ung dame med grå striper i sitt sorte, veldig krøllete hår. Det ser veldig fascinerende ut. Hun er veldig positiv og sier at hun gjerne skulle snakket mer om Rousseau og mindre om Locke. Men om man ikke forstår division of labour på 0,3 sekunder er man tydeligvis ikke kompis med henne mer, om blikkene hennes får tale for seg. Tilgi meg, Nadia, jeg hadde hodepine den dagen!

London, Culture, Performance

Ingen aner hva dette kurset handler om. Jeg tror ikke seminarlederen vet det heller. Hun er også amerikansk, ekstremt hyggelig, heter det samme som meg og har ikke kontroll på noe som helst. Hun kaller meg Bertie. Hun er sosialist, minst. Hun har bart og stålgrått hår. Hun er veldig intelligent. Jeg liker henne veldig godt. Alle liker henne veldig godt. Problemet er bare at hun ikke klarer å lære bort noe som helst. Hun foreleser slik jeg forteller historier. I fylla. «Where was I again? Uuuuuhm… Uhmmmm, oh yeah». Veldig slitsomt. Vi har hatt om semiotics i tre uker nå, og ingen vet hva det egentlig er. Litt som å snakke om at man kan bruke pi til å regne ut omkretsen av en sirkel uten å si at pi er 3,14ognoe.

Shakespeare

Jeg trodde Shakespearekurset skulle være litt som naturfag i førstegym, matte i andregym, religion i tredjegym, gym i alle tre. Sånn ble det ikke. Jeg gleder meg til fredagsmorgen. Jeg koser meg med å være dårligst i klassen. Jeg sitter oppe hele natten og leser As You Like It og gjør research om pest og tjenerskap uten å få beskjed om det og selv om jeg har masse annet å gjøre. Seminarlederen min tar doktorgrad i en eller annen dude som levde på Shakespeares tid og er nesten like smart som Stephen Fry. Han gir så mye bakgrunnsinfo om teksten og perioden at jeg nesten blir litt keen på renessansen. Han syns det er helt greit at jeg sier «I have an enormous penis» bare jeg later som om jeg er Samson. Han er kjempefine skuldre. Internett, jeg inrømmer det; jeg er forelska i læreren. Seminarlæreren, riktignok, jeg er ikke helt dum heller. For foreleserne er helt tydelig forelska i hverandre, og det skal ikke jeg blande meg i. De har helt like briller og da de spilte kyssescenen fra Romeo og Julie var det helt klart bare de hundreognoe elevene i salen (og at den yngste av de to ble rød som en britisk gardeuniform) som holdt dem fra hverandre. Aww.

Neste gang: anmeldelse av bibliotekene i nærheten. Det blir spennende, vel.

Psst, nabokona har flere QM sitater her. Det er loltastic.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s