Åh, min helt!

I går var jeg og Aleksandra på National Portrait Gallery og så en utstilling som het Gay Icons, der berømte homser valgte portretter av sine helter og skrev om hvorfor. Der var alle slags folk: Auden (selvsagt), Mandela, Tchaikovsky, Harvey Milk, Ellen DeGeneres, Kenneth Williams, Virginia Woolf.

Det var en konkuranse der man skulle skrive om sin egen helt, kunne vinne en middag eller noe sånt. Jeg skrev, lite overraskende, at min helt var Stephen Fry. «For being honest, even when he lies, about everything from his bipolarity to his piles.» Rimet var et uhell. Men Stephen er virkelig en inspirasjon. Ikke bare vil jeg leke med ord når jeg leser ham, leke med dialekter og stemmeleier når jeg hører ham snakke, lære meg om fysikk og middelaldermat og sjøfugler når jeg ser ham på TV, han har overbevist meg om at man aldri trenger å bli gammel, at pølsevev er guds gave til menneskene, at man ikke tok feil da man var sytten, man hadde kanskje mest rett da. Stephen Fry er den siste polyhistor, hjernen hans er større enn hjernen til Jeeves, han ler som en hest og det eneste han er dårlig til er å danse og velge seg slips. Heia Fry.

OMSB TOO HOT

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s