Ja yes oui shì

Har du sett Yes Man? Det er en film med Jim Carrey og Zooey Deschanel om at Jim Carreys rollefigur Carl Allen må si ja til alt, inkludert besøk fra Jehovas vitner, tiggere, plakater, yogakurs og sex med sin åtti år gamle nabo. Og Zooey. Den er overraskende god, i og med at Jim Carrey spiller i den. Men det er et herlig konsept, og Zooey er så søt at jeg får vondt i tennene. Uansett, da jeg dro til Kina ble jeg yeswoman. Dra på to timers busstur for å se på pandaer selv om en time i bil for meg er synonymt med angst og kaos? Ja takk. Danse foran alle lærerne i barnehagen? Hvorfor ikke. La være å gå på do hver gang jeg drar fra et sted til et annet? Can do. Gatemat som ser ut som blodsuppe og smaker som pepper i chilisaus? Ok. Danse som en gal på DKD, reggaebar og Sky, selv om nattklubber er teite og dansing er noe andre mennesker kan? All right. Kjøre pirattaxi med en mann som styrer med knærne? Sure. Og det gikk helt fint. Jeg opplevde så utrolig mye på den måten.

Jeg prøver så godt jeg kan å fortsette yeswomantrenden her borte. Jeg har joina sosialistforeningen, historieforeningen, homseforeningen, skal kanskje jobbe som frivillig med unger i østlondon et par timer i uka, jeg skal på audition for å spille i Pinterstykker (tips til monologskriving?), jeg tar kontakt med fremmede, blir venn med irer og kinesere og briter, jeg henger med til Brick Lane når jeg egentlig helst vil sitte hjemme og se på Black Books og bare absorbere alt det nye.

For det er mye nytt. Jeg har bare fire fag, jeg kan aldri få fri fra forelesning eller seminar, jeg har min ”egen” akademiske rådgiver som heter Peter og er god på Sylvia Plath og hvor man kan kjøpe billig kål. Jeg bor alene, lager min egen middag og noen ganger til og med litt lunsj. Jeg kjøper min egen ostehøvel, min egen kakeform. Jeg må passe på passet mitt selv. Jeg bor i London, der det er flere mennesker enn i hele Norge og alle bilene kjører feil vei. Jeg skal lese 2859 sider om Shakespeare innen juni. Jeg begynner å like Shakespeare. Folk her vet hva jeg snakker om når jeg snakker om Stephen Fry og E. M. Forster, og har ikke peil når jeg snakker om Jokke og videregående. Jeg er dårligere enn de andre barna i engelsk.

Vil jeg bli med i parken i dag? Yes. Yes. Yes.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “Ja yes oui shì

  1. Hahaha, for et herlig innlegg..!
    Jeg er kjempemisunnelig.
    også kjenner jeg at jeg savner Interrail, for der var /jeg/ yeswoman.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s