As the day begins

Jeg har holdt på med universitetsgrubling, universitetsangst og universitetssøknad i omtrent to år nå. Det eneste som har vært sikkert hele tiden (eller, fra jeg var omtrent tolv) var at det skulle være i Storbritannia og noe som lot meg lese romaner. Jeg har bestemt meg fast for å dra til Wales. Jeg har bestemt meg fast på å søke Cambridge, bare for å kanskje få se stedet og tråkke på plenen. Jeg har bestemt meg fast for at London, dit skulle jeg ikke. Jeg har bestemt meg for å gi opp hele greia og dra på folkehøgskole. Forrige vår hadde jeg intervjuer i hodet mitt med alt fra de slemmeste, Snape-lignende professorene du kan tenke deg til Stephen Fry. Sistnevnte gikk alltid best. Jeg bestemte meg for Queen Mary University of London fordi jeg følte for det. Det trodde jeg at jeg var alene om, til jeg fant ut at det var førstevalget til Aleksandra også. Jeg søkte Middlesex som andrevalg fordi de har sex i navnet. Jeg ble avvist av femtevalget mitt, Bristol, fordi jeg ikke gjorde kule nok ting på fritiden. Jeg har vært sikker på å komme inn, sikker på å ikke komme inn, sikker på å komme inn igjen, for så å bli overrasket over bekreftelsen på at jo da, jeg kom inn.

Jeg har grått bittert over personal statement. «Kan man ikke bare skrive ‘JEG ER FUCKINGS FANTASTISK’ og bli ferdig med det? Hvorfor må jeg ha åpnet et sykehus for foreldreløse barn, og så være diskret når jeg skryter av det, for å studere litteratur?»

Jeg har svettet før og under og grått etter intervju. «So, why do you like drama?» «Er…» (Seriøst, hvordan svarer man på det?) Jeg har overvunnet skjemaangst (nesten), skrevet 2000 ord om to dikt der rettlingslinjene jeg fikk var «explore the differences», gjort ekstraoppgaver i nesten alle fag, mailet og ringt rådgiver fra Across the Pond annenhver dag, kranglet med lånekassen.

Jeg har fått leilighet, betalt tuition fees, fått lån. Jeg har ikke lest det man skal ha lest før skolestart, fordi ingen syns det var en god idé å fortelle meg om det før jeg var i Kina. Prøv å oppdrive Robinson Crusoe og Romeo og Julie i Hanzhou. I dare you. Jeg har pakket klær, sko, bøker, elektronikk og dvder  i tre og en halv sprengfulle kofferter. Jeg har tatt avskjed med venner og familie.

På lørdag flytter jeg hjemmefra. So long, Oslo. Hei, London. Og hei, nye nabo!

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

3 responses to “As the day begins

  1. Misunnelig? Hva? Hvem, jeg?
    .. Aldri. (Jo.)

  2. Å, så kult, først! Hurra!
    Jeg ser virkelig frem til blogging fra London. Skulle gitt mye for å ha studiet ditt, nemlig. Så da blir det sikkert fint å lese om det:D

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s